Stadig færre elever kommer ut av videregående skole med det realfaglige grunnlaget som trengs for å møte fremtidens utfordringer. Vi ber politikerne om å utforme en ambisiøs realfagsstrategi for å sikre Norges velferd og sikkerhet.
Realfag
er grunnmuren i ethvert moderne samfunn. I helsevesen, energiforsyning,
kommunikasjon og forsvar trenger vi mennesker med solid realfagskompetanse.
Norge kan ikke tillate seg å være avhengig av andre lands teknologi og
ekspertise. Vi må ha egne miljøer med spisskompetanse og en arbeidsstyrke som
er rustet til å møte fremtidens teknologiske, miljømessige og
sikkerhetsrelaterte utfordringer. Et aktuelt eksempel er kraftutveksling med
Europa, strømpriser og energisikkerhet. For å kunne utvikle teknologiske
løsninger og ta informerte valg om landets energiframtid, må kommende
generasjoner ha solid kunnskap om hvordan energi produseres, lagres og
distribueres og hvilke økonomiske og miljømessige konsekvenser de ulike
løsningene har.
For å
sikre både teknologisk spisskompetanse og kunnskapsbasert politikk, må vi satse
på realfag – og det starter i skolen.
Dessverre
viser utdanningsstatistikken en alarmerende trend. Antall elever som tar et
realfag i sitt siste år på videregående skole har falt med 20 % de siste 10
årene. Situasjonen er spesielt alvorlig for fysikkfaget, der elevtallet i
fysikk 2 har sunket med hele 37 % siden 2015. Det er nå bare 4 % av landets
19-åringer som velger fysikk til topps i videregående skole. Nedgangen i
elevtall, samt skrantende fylkesøkonomi, gjør at stadig færre skoler tilbyr
fysikk 2 til sine elever. Dermed har vi en negativ spiral som fører til at fagmiljø og ekspertise tapes
blant lærerne og mulige søkere til høyere teknisk-naturvitenskapelig utdanning
tapes blant elevene. Ikke minst går elever glipp av kunnskap som kan hjelpe dem
å forstå virkeligheten de lever i: klimautvikling, nordlys, medisinsk
teknologi, kunstig intelligens og kvanteteknologi og mye mer.
Inntil
2019 hadde Norge en realfagsstrategi som
skulle føre til faglig fornyelse, bedre læring og økt motivasjon. Strategien er
ikke blitt videreført, og rekrutteringen til realfagene i videregående skole
har gått ned samtidig som norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag
på internasjonale tester stadig er fallende. Blant de over 50 deltakerlandene i
TIMSS-undersøkelsen 2019 var Norge et av landene med færrest undervisningstimer
i naturfag på ungdomstrinnet. Norske matematikk- og naturfaglærere deltar
sjeldnere på etterutdanningskurs enn sine kolleger i andre land. Antall
førstevalgssøkere til landets lektorutdanninger i realfag ble mer enn halvert
fra 2019 til 2024. Samlet tegner disse tendensene et svært urovekkende bilde av
situasjonen for realfagsutdanning i Norge.
Vi
trenger et krafttak for realfagene, og spesielt fysikk, i norsk skole. Først og
fremst trenger Norge en ny, langsiktig, konkret og forpliktende
realfagsstrategi, slik at vi kan bygge en sterk realfagskultur fra grunnskolen
til høyere utdanning og arbeidsliv. Eksempler på aktuelle tiltak er:
●
Fylkene må prioritere å tilby fysikk 2 til
tross for lave elevtall, og skolene må synliggjøre og framsnakke fordypning i
fysikk og andre realfag
●
Ekstrapoengene som gis til elever som velger
realfag i videregående skole må fordeles på en slik måte at de motiverer til
realfagsvalg, og vi vil særlig framheve fysikk 2
●
Opptakskravene til høyere utdanninger der realfag
trengs, bør revurderes med tanke på å øke antall elever som velger fordypning i
matematikk og fysikk i videregående skole
●
Det trengs en landsomfattende kampanje for å
styrke søkningen til lektorutdanning i realfag samt andre studier i naturvitenskap og teknologi
●
Lærere og lektorer må tilbys etter- og
videreutdanning for faglig og fagdidaktisk oppdatering slik at yrket fortsetter
å være attraktivt
●
Realfagsundervisningen i skolen må styrkes med
oppdaterte laboratorier, digitale læremidler og ressurser som skaper
engasjerende undervisning, samt muligheter for relevante ekskursjoner.
●
Koblingen mellom skole og arbeidsliv må bli
sterkere, slik at elever ser den reelle verdien av realfag gjennom
praksisplasser, mentorordninger og samarbeid med næringslivet.
Nå
forbereder de fleste partiene valgkampen. Norske politikere må gjerne se til
Finland, som har en realfagsstrategi med 31 tiltakspunkter (https://julkaisut.valtioneuvosto.fi/handle/10024/165276),
og til Sverige, som lanserte sin nye realfagsstrategi i februar 2025 (https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2025/02/en-stem-strategi-for-sverige--fran-forskola-till-forskarutbildning/).
Vi ber om at politikerne tar ansvar for Norges fremtidige velferd og sikkerhet
og legger inn en reell satsing på realfagsutdanning i partiprogrammene!
På
vegne av styret i Norsk fysikklærerforening,
Ellen K. Henriksen, Kaja Nordby og Fredrik Gade
